200 – årsmarkeringen – «hvorfor markering?»

Branntragediens i 1822 hadde et stort omfang i en liten bygd. Det var store menneskelige konsekvenser som har satt dype spor i lokalsamfunnet. Med dagens kunnskap om beredskap,  krisehåndtering og traumeforskning kan man ane at dette har vært svært utfordrende for de familier og gårdsamfunn som ble rammet.

Vi ser at etter hendelser som Aleksander Kielland – plattform ulykken, brannen på Scandinavia Star og massakren på Utøya, hvor stor betydning det har hvordan skadde, etterlatte og befolkningen får bearbeide opplevelsen. Ikke minst hva vi kan lære av slike hendelser? Hvordan tar mennesker vare på hverandre, hvordan stiller samfunnet opp for de involverte og hvordan håndterer samfunnet livet og konsekvensene etter tragedien?

Sett i dette perspektivet stiller vi spørsmål om tragedien i Grue har etterlatt et stort ubearbeidet traume som har påvirket enkeltmennesker og samfunnets mentalitet i ettertid? Kirkebrannen har i mer moderne tid ikke vært et tema i hverken grunnskoleopplæring, kirketradisjoner, eller i samfunnet for øvrig.

Nasjonal betydning

Den katastrofale brannen ga nasjonale ettervirkninger. Brannen i Grue kirke førte til at det i Norge kom en lov om at alle dører i kirkebygg skulle vende utover. 30. september 1823 ble det holdt statsråd på Stockholm slott. Fremmøtte var bl. a  kong Karl Johan samt norske statsråder. Kongens befaling var «at ved alle kirker i Norge skal dørene anbringes slik at de, når de åpnes, skal vende ut fra kirken, og at denne foranstaltning snarest, og senest innen neste års utgang, skal iverksettes, samt at for ettertiden skal det finne sted lignende innretning ved enhver nyoppført kirke.»

Historisk sett var det et tap, da gamle kirkedører overalt i landet ble revet ut og tilhugget slik at de kunne slå utover, men kanskje har det spart oss for tilsvarende tragedier.

 For øvrig kan det det synes som det har vært lite dokumentasjon, markeringer, litteratur og offentlig oppmerksomhet rundt tragedien som rammet bygda så hardt.      

Grue kommune og Grue menighetsråd anså at det var grunnlag for en større markering som synliggjør historien , som virker samlende på tvers av generasjoner, samfunnslag, organisasjoner og institusjoner, og som er kunnskapsbyggende til nytte for kommende generasjoner.

 

Om prosjektet

Grue kommune og Grue menighetskontor har inngått et samarbeid om å gi den tragiske kirkebrannen i Grue i 1822 en verdig og kraftfull 200 - årsmarkering i 2022.

Hvilke konsekvenser og ettervirkninger har tragedien gitt sosialt, for lovverk, arkitektonisk, for kunst, kultur, litteratur og teologi? Hvilke konsekvenser har denne tragedien gitt et lite lokalsamfunn med tanke på dagens kunnskap om viktigheten av å bearbeide traumer?

200 – årsmarkeringen – «Hvem er vi»

Grue – 22- er en forening som er etablert på bakgrunn av et forprosjekt i samarbeid mellom Grue kommune og Grue Menighetsråd. Foreningen står ansvarlig for å gjennomføre markeringen slik forprosjektet har lagt muligheter og føringer til rette. I forprosjektet er det etablert samarbeid med profesjonelle arrangører, kunstnere, kulturarbeidere og frivillige som skal delta i markeringen under samme profil knyttet til markeringen av kirkebrannen.

Forankring, eierskap og organisering i forprosjektet

I forarbeidet til forprosjektsøknaden er det avklart eierskap og organisering mellom de to samarbeidspartene i forprosjektfasen.

Markering av 200 år siden Grue kirkebrann er forankret i den nylig vedtatte Kommuneplanens samfunnsdel. Saken har vært behandlet og referert til i møtene til Grue menighetsråd og Kirkelig fellesråd. Den 14.12 ble forprosjektets intensjon vedtatt i Grue kommunestyre og det ble bevilget kr 200 000 i forprosjektfasen, samt oppnevnt en representant i tillegg til ordfører i styringsgruppen (se vedtak vedlagt)

Gå til toppen